Adolfo de Andrés (eller Fito) er den europeiske koordinatoren for PBI sitt Mexico-prosjekt. Det finnes også en koordinator for prosjektet i USA. Jobben som koordinator består i å representere de europeiske landene i prosjektet, og samle og dele ut informasjon og sånn være en link mellom landegruppene og prosjektets hovedkontor i Brussel og til teamet i Mexico.
Fito er spansk og jobber fra Santander i Spania. Det er mye arbeid, men han er likevel ikke lønnet. Han er utdannet ingeniør og jobber som forsker ved universitetet i Cantabria. PBI benyttet muligheten til å snakke litt mer med Fito mens han besøkte Norge i forbindelse med vårt Mexico-seminar.
- Jobben som koordinator er ved siden av arbeid. Selv om jeg ikke får noen lønn for det, må jeg innrømme at jeg liker den bedre enn jobben som forsker på universitetet forteller han.
I Mexico jobber PBI i områdene Oaxaca og Guerrero. Det er naturlig å spørre hvorfor ikke engasjementet er rettet mot Chiapas, som er åstedet for de mest kjente konfliktene.
- Grunnen er for det første at mexikanske myndigheter har vist en stor motvilje til å la internasjonale menneskerettsorganisasjoner få lov til å jobbe i Chiapas. I tillegg har det vært et enormt fokus på Chiapas, noe som igjen har ført til at man internasjonalt har glemt at det er behov for å rette blikket også mot andre deler av landet. Derfor har PBI studert situasjonen spesielt i Oaxaca og Guerrero, to stater der det finnes konflikter som i prinsippet er tilsvarende de samme som de som finnes i Chiapas, karakterisert av konflikter om utnyttelse eller bevaring av naturressurser, eiendomsretten til land, og med høyt innslag av indiansk befolkning. Guerrero og Oaxaca trenger vel så stor oppmerksomhet som Chiapas. Om vi senere også utvider prosjektet til å omfatte Chiapas, vil tiden vise, forklarer Fito.
Dessverre er det fortsatt vanskelig å engasjere seg i Nord-Mexico. Også der er det konflikter med mennesker som trenger beskyttelse, men problemene er mer knyttet til narkotikatransport, noe som kan gi mindre effekt av PBIs innsats.
- Litt forenklet kan vi si at problemet med narkotikaen i sør er mer knyttet til dyrking, igjen et spørsmål om utnyttelse av naturressursene, mens det i nord er transporten mot USA, naturlig nok, som genererer volden.
Et prosjekt i utvikling
Det er for tiden syv ledsagere fra PBI i Mexico. Tre er fra Canada, to er fra USA, én fra Spania og én fra Sveits. Det er i tillegg en gruppe som venter på å få komme ut som ledsagere, to stykker i mai, tre skal etter planen begynne i august, og 2 til skal begynne i februar 2002, alle sammen fra Europa
Fortsatt jobber de frivillige med forberedelser, men ledsagelser starter i løpet av februar. Til å begynne med vil de ledsage personer som jobber i menneskerettsorganisasjonen «La Montaña» i Tlapa. Deretter er det både personell og behov som gjør at prosjektet kan vokse raskt videre.
- Problemet ligger i at prosjektet ennå ikke har noe særlig med økonomiske midler å rutte med. Å skaffe penger til prosjektet må derfor gis høyeste prioritet i landegruppene, og er helt avgjørende for at prosjektet skal kunne vokse, forteller Fito, og håper at også Norge kan bidra med midler til prosjektet.
Det neste treningsseminaret i Spania vil bli arrangert en gang mellom desember 2001 og februar 2002. Selv om det virker lenge til, er det nødvendig for aktuelle ledsagere å begynne forarbeidet lenge før den tid. Treningen blir lagt opp omtrent som for dem som reiser til Colombia, og det vil si at potensielle ledsagere må sette seg grundig inn i den politiske og menneskerettslige situasjonen i landet. Men dette forutsetter igjen at økonomien kommer på plass. Foreløpig skjer driften i stor grad for penger fra PBIs oppsparte midler.
Mexico og menneskerettigheter
PBI er avhengig av å være nøytrale for å kunne gjennomføre ledsagelse på best mulig måte. Derfor vil organisasjonen heller ikke i Mexico rette kritikk mot bestemte grupperinger.
- Men vi kan benytte oss av offentlig tilgjengelige data som gir grunnlag for å komme med vurderinger av menneskerettighetssituasjonen i landet. Dette er ikke for å utpeke ansvarlige for brudd mot menneskerettighetene, men for å komme med et objektiv bilde av den generelle situasjonen, forteller Fito, som ser optimistisk på situasjonen med valget av Vicente Fox som president
- De løftene som han har gitt i forhold til menneskerettigheter gir grunn til å håpe på substansielle forbedringer. Men det er allikevel for tidlig å si noe om hvorvidt det vil bli bedre. Spesielt på grunn av at mye av makten lokalt i landet fremdeles er i hendene på personer fra det gamle regjeringspartiet PRI, Det institusjonelle revolusjonære partiet. I tillegg håndheves lovverket i mange tilfeller av de militære. Jeg tror det vil kreve lang tid å skape en forandring, sier Fito.
Fito har fem års erfaring med Mexico og menneskerettighetsarbeid.
- Jeg dro til Mexico for første gang for fire år siden, sammen med organisasjonen «Ingeniører uten grenser». Det første oppholdet var i Chiapas i kun én og en halv måned, men jeg rakk å få dannet meg et bilde av problemene der. Før jeg dro visste jeg ikke så mye mer om Mexico enn litt om Emiliano Zapata og Pancho Villa, to av frontfigurene i fra den mexikanske revolusjonen, forteller Fito.
Han har rukket å sette seg grundig inn i situasjonen etter den gang.
Nobels Fredspris
Selv om Fito er spansk kjenner han også til Nobels Fredspris. Og han har bare en kommentar til at PBI er en av organisasjonene som er foreslått til å motta Nobels Fredspris.
- Fantastisk!
