Menneskerettighetssituasjonen
Alt dette fører til at antall brudd på menneskerettigheter i Colombia har nådd et alarmerende nivå. Ifølge troverdige kilder, blir brudd på menneskerettighetene og brudd på internasjonal humanitær rett oftest begått av sikkerhetsstyrker og selvforsvarsgruppene, selv om de også blir begått av geriljaen. Det er likevel bare en del av ofrene som direkte skyldes den interne konflikten. «… mange brudd (…) ligger utenfor denne konteksten (bevæpnet konflikt)…». Generaladvokaten skriver i sin menneskerettighetsrapport fra 1992 at «sikkerhetsstyrkene er trent for å forfølge en kollektiv fiende… de trekker for eksempel en direkte sammenheng mellom fagforeninger eller bondeorganisasjoner og de undergravende styrkene…»
Mange ofre
Forskjellige deler av den sivile befolkningen, slik som menneskerettighetsforsvarere, advokater, journalister, politikere etc, har vært og er fortsatt ofre for systematisk undertrykkelse som kontinuerlig begrenser deres arbeid, uten at noen blir straffet for det. De fleste av dem som er ansvarlige for disse bruddene, har ikke blitt trukket for noen rett eller anklaget. Ifølge Amnesty International sin rapport fra 1997, ble mer enn 1000 personer drept av sikkerhetsstyrker eller selvforsvarsgruppene uten lov og dom. Tilsvarende har også geriljaen foretatt et utall av brudd på internasjonal humanitær lov, blant dem kidnapping og drap på sivile.
Hva gjør myndighetene?
Myndighetene har opprettet et komplekst byråkrati for å beskytte menneskerettighetene, men dette har ifølge colombianske og internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner ikke ført til noen store endringer. Med ordene fra forsker Diego Pérez: «… kravene som blir satt til å beskytte verdighet og menneskerettigheter eksisterer side om side med de mest nådeløse former for forfølgelse, utryddelsen av dissidenter, krigen mot «den indre fiende» som består av deler av nasjonale majoriteter, og en rekke forskjellige former for diskriminering og lovbrudd mot menneskeheten…» Pierre Sané skrev i et åpent brev til avgåtte president Ernesto Samper at «… flere [menneskerettighets] forkjempere har blitt drept i løpet av de siste fire årene enn under noen annen regjering. Til tross for gjentatte løfter om å beskytte menneskerettighetsforkjempere, har din regjering ikke klart å fylle sine forpliktelser…»
I denne vanskelige konteksten, og under svært dårlige forhold for fysisk og psykisk sikkerhet, jobber de herjede menneskerettighetsorganisasjonene for å rapporterer om situasjonen og promotere de mest basale aspektene ved menneskerettighetene.
Økt insats fra det internasjonale samfunn
I løpet av de siste årene, har det internasjonale samfunn økt sin interesse for situasjonen i den colombianske konflikten. Det har vært en økning i aktiviteten blant internasjonale organisasjoner og institusjoner siden 1994. Den gang var det bare noen få internasjonale NGOer som hadde permanent tilstedeværelse i Colombia, blant annet Røde Kors, Project Counseling Service for Refugees og PBI. Da FNs Høykommissær for flyktninger åpnet et eget kontor i Colombia i 1997, markerte det et vendepunkt i interessen for landet.
