Litt om Indonesia og de forskjellige PBI-teamene
Indonesia har rundt 220 millioner innbyggere fordelt over 26 provinser og tusenvis av øyer. Det finnes store lokale forskjeller når det gjelder språk og kultur, men bahasa Indonesia, det offisielle nasjonale språket, forstås av de fleste. Godt over 80 prosent av innbyggerne er muslimer, men det finnes fem offisielle religioner. Jakarta er Indonesias hovedstad.
Indonesia vant sin selvstendighet fra Nederland i 1949, etter også å ha opplevd japansk okkupasjon under 2. verdenskrig. Siden den gang har Indonesia konfrontert problemer i flere av de ytre provinsene, der det har vist seg vanskelig å opprettholde den nasjonale integritet.
Provinsen Aceh har vært preget av en langvarig kamp mellom Indonesiske myndigheter og Acehnesiske separatister. 19 mai 2003 ble det erklært militær unntakstilstand ("martial law") i Aceh - provinsen, etter at fredsforhandlinger mellom Jakarta og Fri Aceh-bevegelsen (GAM) ikke førte frem. Dette førte til at alle internasjonale organisasjoner måtte forlate området, og PBIs daværende kontor i Banda Aceh og Lhokseumawe måtte stenges. Kort tid etter ble Medan-kontoret åpnet, ikke langt utenfor grensene til Aceh. Derfra har PBI fortsatt med å følge opp sikkerheten til sine klienter i Aceh. Den militære unntakstilstanden ble opphevet19 mai 2004, men det er fortsatt sivil unntakstilstand.
Den østlige delen av øya Papua Ny Guinea har hatt mange navn: Irian Jaya, Vest Papua eller bare Papua. Da Indonesia fikk sin selvstendighet i 1949 forble Papua under nederlandsk kolonistyre. Nederland lovte Papua selvstendighet, men endte med å overføre Papua til Indonesia i 1962, under FN-regi. Flere oppfattet det som om Nederland hadde brutt sitt løfte. Mange javanesere har immigrert til Papua, i regi av myndighetenes transmigrasjons-programmer. Befolkningen på Papua består derfor av mennesker med svært ulik kulturell bakgrunn. I frykt for at Indonesia skulle fragmenteres, har det blitt ført en hard linje mot separatister I Papua.
Langvarige konflikter har skapt store vanskeligheter for organisasjoner og aktivister som jobber med politiske eller humanitære spørsmål. Flere har mottatt trusler, eller har rett og slett forsvunnet. Dette førte til at lokale organisasjoner, samt Komnas HAM (Nasjonal Kommisjon for Menneskerettigheter) ba PBI om å involvere seg i Indonesia.
Målene med Indonesia-prosjektet er å:
- Skape rom for det sivile samfunn
- Fremme ikkevold og ikkevoldelige fremgangsmåter i en konflikt
- Legge til rette for sosial og politisk dialog
- At alle punktene overfor blir oppfylt og behovet for PBIs nærvær forsvinner
