Fanget mellom konflikt og håp - Bøndenes vei mot fred i Colombia

Yenny Yajaira Saenz Pabón er sosial leder og representant for bondeorganisasjonen Asociación Campesina del Catatumbo (ASCAMCAT). Organisasjonen ble opprettet i 2005 av innbyggere i de rurale områdene i Catatumbo-regionen, som ligger i departementet Norte de Santander. På 2000-tallet førte den utbredte tilstedeværelsen fra paramilitære grupper i denne regionen til alvorlige konsekvenser for sivilbefolkningen som ble ofre for forfølgelse, vold, jordran (landgrabbing) og tvangsforflytting. Denne situasjonen medførte brudd i det sosiale vevet til lokalsamfunnene, da mange var nødt til å flykte. ASCAMCAT ble etablert som et initiativ for å gjenoppbygge den sosiale samfunnsstrukturen, med mål om å skape verdige levekår for innbyggerne i Catatumbo.[1]

Etter at hun selv ble drevet på flukt i flere omganger, returnerte Yenny Yajaira tilbake til sin hjembygd i Catatumbo i 2017. Siden den gang har hun engasjert seg i arbeidet til ASCAMCAT.

Yenny Yajaira: Jeg ble først en del av aksjonskomiteen i bygda jeg kommer fra, og begynte å engasjere meg i sosialt arbeid. Jeg var også en del av kvinnekomiteen i hjembygda og fant ut at ASCAMCAT sin visjon var forenelig med kvinnetemaene jeg ønsket å fremme. Etter hvert ble jeg også sekretær og representant i styret til ASCAMCAT. Slik begynte mitt arbeid som sosial leder.

Bilde

ASCAMCAT fyller 20 år i desember i år. Hva har vært de viktigste oppnåelsene for organisasjonen i løpet av disse årene? 

Yenny Yajaira: Gjenoppbyggingen av det sosiale vevet etter krisen med de paramilitære gruppene har vært en viktig seier. I tillegg har ASCAMAT tatt politisk og sosialt initiativ til opprettelsen av et bondereservat i Catatumbo – La Zona de Reserva Campesina del Catatumbo. Dette initiativet har vi jobbet for å fremme i 15 år, og med den nåværende regjerningen har vi sett fremgang. Vi venter nå på at dette bondereservatet skal bli godkjent, forhåpentligvis i år. 

ASCAMCAT er anerkjent for sitt arbeid med å forsvare menneskerettighetene og rettighetene til bondesamfunn, gjennom tilstedeværelse og beskyttelse av landområder i kampen mot utnyttelse av landressursene. Organisasjonen arbeider for å verne om miljøet og naturressursene, fremme lokal deltakelse, bekjempe sosial urettferdighet og bevare kulturelle tradisjoner, med respekt for urfolkssamfunn som befinner seg i denne regionen.  

Til tross for en iherdig innsats og organisering fra sivilsamfunnet gjennom flere tiår for å bekjempe de underliggende årsakene til konflikten og volden som har herjet i Catatumbo, blusset konflikten nok en gang opp igjen i januar 2025. 

Yenny Yajaira: Catatumbo har alltid vært en krigssone, konflikten og striden om territorier mellom de væpnede gruppene har alltid preget regionen gjennom forskjellige perioder i historien. Over lang tid har disse interne problemene vært synlige, men den 16. januar 2025 forverret konflikten seg ytterligere. Konfrontasjoner mellom geriljagruppene ELN og la Frente 33 har så langt ført til tvangsfordrivelse av mer enn 62.000 bønder i regionen. Drap på sosiale ledere, barn og ungdom har også funnet sted i løpet av disse månedene med humanitær krise i Catatumbo. 

Yenny Yajaira forteller videre at de fleste i ASCAMCAT-ledelsen har måtte flykte fra sine territorier og befinner seg nå i Cúcuta. Tvangsfordrivelsen har igjen ødelagt den sosiale samfunnsstrukturen og gjort arbeidet til organisasjonen vanskelig. Til tross for frykten og usikkerheten har sivilsamfunnet i Catatumbo nok en gang klart å organisere seg. 

Yenny Yajaira: Sammen med den humanitære komiteen i Catatumbo (la Mesa Humanitaria del Catatumbo) tok vi initiativ til en humanitær karavane i kommunen El Tarra den 4. februar. Vi organiserte et åpent møte og mer enn 40 sivilsamfunnsorganisasjoner fra hele regionen deltok. Det ble lagt frem et strategisk veikart for å dempe den humanitære krisen, og et av forslagene var å gjennomføre verifikasjonskommisjoner. I mars ble den første verifikasjonskommisjonen gjennomført i Tibú. 

I løpet av denne verifikasjonskommisjonen som fant sted fra 3. til 6. mars, ble det gjennomført befaringer til forskjellige bygder i kommunen Tibú, med mål om å samle inn dokumentasjon på menneskerettighetsbrudd og brudd på internasjonal humanitær rett. Arbeidet til verifikasjonskommisjonen ble lagt frem i rapporten «Abracemos al Catatumbo».[2] Rapporten dokumenterer totalt 191 saker i perioden fra 15. januar til 5. mars 2025, som blant annet omfatter tvangsfordrivelse, forfølgelse, frihetsberøvelse, tortur og seksuell vold. Både geriljagruppene (ELN og la Frente 33) og de militære styrkene står bak disse overgrepene.

Bilde

Sivilbefolkningen i Catatumbo har vært spesielt hardt rammet av den væpnede konflikten i landet. Hvilke håp har du for Catatumbo, og hvordan ser du på fremtiden for din region?

Yenny Yajaira: Dersom de væpnede gruppene respekterer de humanitære minimumskravene («los mínimos humanitarios») og internasjonal humanitær rett, vil det være mulig for folk å vende tilbake til sine hjemsteder på en trygg måte. Dersom det ikke skjer, er fremtidsutsiktene for Catatumbo veldig mørke. Sivilbefolkningen må bli holdt utenfor konflikten. Det er ikke tilfellet slik situasjonen er nå. Bønder, kvinner og barn blir fanget midt i konflikten under de pågående konfrontasjonene. Vi har også sett tilfeller av nye metoder med bruk av droner. En gutt på 12 år ble drept i et droneangrep for kort tid siden. 

Sivilbefolkningen må bli holdt utenfor konflikten. Det er ikke tilfellet slik situasjonen er nå.

Gjennom hele 2025 har den humanitære krisen i Catatumbo vedvart. I denne konteksten med mangel på sikkerhetsgarantier har sosiale ledere og medlemmer av ulike organisasjoner blitt direkte rammet. Senest den 12. desember ble ett av medlemmene til ASCAMCAT, sammen med en annen person, anholdt mot egen vilje av væpnede menn i området rundt Campo Dos i Tibú.[3] De to personene ble bortført og var savnet i over et døgn, før de etter press fra lokalsamfunnet og ulike organisasjoner ble løslatt.

Trusselen mot sosiale ledere, bondesamfunn og menneskerettighetsforkjempere er fremdeles en realitet i flere av regionene i Colombia. ASCAMCAT sin søsterorganisasjon ACVC - Asociación Campesina del Valle del Río Cimitarra, som holder til i regionen Magdalena Medio, har også fått kjenne på motstand fra ulike væpnede aktører i sitt arbeid. Yesica Méndez er sosial leder og representant for ACVC. I over 20 år har hun jobber for miljørettferdighet og beskyttelsen av menneskerettighetene til bondesamfunn berørt av den væpnede konflikten. Yesica befinner seg for tiden i Barcelona, hvor hun deltar i et beskyttelsesprogram for menneskerettighetsforkjempere, i regi av Catalan Agency for Development Cooperation (ACCD), Catalan Commission for Refugee Action (CCAR) og katalanske myndigheter. 

Yesica, kan du fortelle oss litt om din situasjon som menneskerettighetsforkjemper, og hvorfor det har vært nødvendig for deg å ta del i dette beskyttelsesprogrammet?

Yesica: Vi bestemte oss som organisasjon for å presentere min profil som kandidat til beskyttelsesprogrammet på bakgrunn av forskjellige former for press som vi har vært utsatt for i løpet av de siste fem årene fra ulike væpnede grupper i regionen. FARC-dissidenter, El Clan del Golfo og ELN er alle til stede i Magdalena Medio, og disse gruppene har pekt ut og stigmatisert vår bondeorganisasjon over tid. Derfor anser vi det som viktig at vi kan regne med støtten fra denne typen initiativ. Fremfor personlige trusler, har det vært kollektiv stigmatisering og forfølgelse av ACVC som organisasjon. 

Yesica forteller videre at ACVC ble opprettet som menneskerettighetsorganisasjon i 1996 for å beskytte bønders rettigheter til landområder og for å verne om territoriene. Bondesamfunnene hadde den gangen behov for å heve stemmene sine mot menneskerettighetsbruddene som ble begått av ulike aktører i regionen. I likhet med i Catatumbo, har bondesamfunnene og sivilbefolkningen i Magdalena Medio blitt utsatt for tvangsfordrivelse, landran og drap på sosiale ledere, i tillegg til mangel på verdige levekår som følge av statlig forsømmelse. I denne konteksten bestemte lokalsamfunnene seg for å danne en organisasjon som kunne være bøndenes talerør og drive dialog med lokale, regionale og nasjonale myndigheter for å fremme krav om deres rettigheter. 

Bilde

Såkalte bondereservater (Zonas de Reserva Campesina) er en av modellene som er blitt brukt for å fremme bønders rettigheter, bærekraftig utvikling i rurale områder og beskyttelse av biologisk mangfold i Colombia. Yesica har spilt en sentral rolle i ACVC sitt arbeid for å fremme bondereservatet Valle del Rio Cimitarra. 

Kan du fortelle oss mer om bakgrunnen for opprettelsen av bondereservater? 

Yesica: Bondereservatet er en territoriell modell - legalisert av colombianske myndigheter, som anerkjenner bønders organisering og bøndenes mangeårige innsats for å bevare og beskytte miljøet. Denne modellen søker også å løse et strukturelt problem knyttet til besittelse av jord. I Colombia har landran og konsentrasjon av jordområder på få hender, vært noen av de strukturelle årsakene til den væpnede konflikten. Bondereservatene forsøker å avvikle de store landeiendommene og fremfor alt regulere eierskapet til jord for småbøndene. 

Hvordan har utviklingen av bondereservatet Valle del Rio Cimitarra foregått? 

Yesica: Bondereservatet – la Zona de Reserva Campesina del Valle del Rio Cimitarra, ble opprettet i 2002. Da Alvaro Uribe Vélez ble valgt som president i 2003, ble bondereservatet suspendert. Selv om bondereservatet offisielt var suspendert i løpet av årene mens Uribe var president, jobbet vi videre for å fremme denne modellen. Da Juan Manuel Santos kom til makten i 2010, ble suspensjonen igjen hevet. Bondereservatene har vært en modell som tidligere har blitt stigmatisert, men den aktuelle regjerningen har demonstrert forpliktelse overfor bondereservat-modellen og generelt overfor bøndene i Colombia. I 2023 fikk vi en konstitusjonell anerkjennelse av bonden som et politisk og juridisk subjekt, hvilket automatisk etablerer bondereservatene som en viktig territoriell modell. 

Yesica forklarer videre at flere nye bondereservater har blitt godkjent av den nåværende regjeringen. I dag skal det være rundt 20 bondereservater i hele Colombia. Yesica påpeker at anerkjennelsen fra myndighetene gjør at bondereservatene ikke lenger blir stigmatisert, og legger til rette for oppfyllelsen av rettigheter i territoriene, samt implementeringen av bærekraftige utviklingsplaner. Politikken til president Gustavo Petro har også ført til fremskritt i tildelingen og reguleringen av jordrettigheter til bønder. 

Yesica: Under Gustavo Petro sin regjering har Magdalena Medio vært en av regionene som har blitt prioritert for oppkjøp og tildeling av jord. ACVC har deltatt i disse prosessene som fører med seg fremskritt i regionen. 

Samtidig som prosessene med tildeling av jord har hatt framgang, har også prosessene med overgangsrett holdt frem. Tidligere i år erklærte JEP (Den Spesielle Jurisdiksjonen for Fred) at Magdalena-elven anerkjennes som offer og rettighetsbærende subjekt. Annerkjennelsen av Magdalena-elven er en del av en bredere tilnærming vedtatt av JEP, som også anerkjenner naturen og territoriene som ofre for den væpnede konflikten. Paramilitære grupper skal under konflikten ha brukt elven som et «redskap for å skjule bevis og sannhet». CNMH – Centro Nacional de Memoria Histórica (Det nasjonale senteret for historisk minne) – har registrert minst 320 kropper som har blitt hentet opp fra Magdalena-elven siden 1982. Ved å dumpe kroppene i elven med hensikt om å få dem til å forsvinne, brukte de væpnede gruppene elven som et middel for å fjerne bevis for forbrytelsene de begikk. Ifølge CNMH var denne praksisen særlig utbredt i perioden mellom 2000 og 2004.[4]  

Annerkjennelsen fra JEP kommer som følge av anmodningen som ble lagt frem av ulike organisasjoner som representerer ofrene i konflikten - inkludert ACVC. Hvilken innvirkning tror du denne anerkjennelsen kan ha?

Yesica: Anerkjennelsen har vært viktig, spesielt knyttet til temaet som handler om søk etter forvunnede personer. Elven forteller en historie. Elven har liv. Mødre, døtre, ektefeller og familiemedlem som aldri har funnet igjen sine kjære. I tillegg til miljøpåvirkningen dette har hatt på våre vannkilder, i form av all miljøskaden og forurensningen. Jeg håper at anerkjennelsen vi hjelpe oss som utgjør lokalsamfunnene rundt Magdalena-elven med å gjennomføre reparerende tiltak, ikke bare miljømessige, men også psykososiale – i lys av hva det innebærer å være ofre for konflikten, og vissheten om at vi aldri vil få vite noe om våre kjære som endte opp der.

Bilde

Både Yesica og Yenny Yajaira ber om at Norge opprettholder sin støtte til fredsarbeidet i Colombia. De colombianske menneskerettighetsforsvarerne påpeker viktigheten av at Norge fortsetter å tilrettelegge for fredsforhandlinger mellom colombianske myndigheter og ulike væpnede grupper som er til stede i deres regioner. Norge har rollen som garantistland for fredsavtalen fra 2016, og nylig annonserte det norske utenriksdepartementet at Norge har påtatt seg rollen som tilrettelegger i forhandlingene mellom colombianske myndigheter og El Ejercito Gaitanista de Colombia (EGC), sammen med Qatar, Sveits og Spania.[5] 

Signeringen av fredsavtalen var begynnelsen på byggingen av fred, ikke endemålet. 

På hvilken måte bidrar den internasjonale støtten til deres arbeid?

Yesica: Det internasjonale samarbeidet og politiske støtten er veldig viktig. Den internasjonale ledsagelsen fra organisasjoner som IAP (International Action for Peace) og PBI, gjør at vi kan ha permanent tilstedeværelse i territoriene. De væpnede aktørene tenker seg om flere ganger når de vet at det internasjonale samfunnet observer og støtter prosessene. 

Yesica forteller at hun er bekymret for EU sin nylige erklæring av Colombia som et «sikkert» land. Den sosiale lederen mener at dette er en feilaktig analyse av situasjonen som har utspilt seg i Colombia etter at fredsavtalen mellom myndighetene og FARC-EP kom på plass i 2016. 

Yesica: Signeringen av fredsavtalen var begynnelsen på byggingen av fred, ikke endemålet. Det internasjonale samfunnet har spilt en veldig viktig rolle, men vi har fremdeles behov for at dere fortsetter å spille en veldig viktig rolle for fredsbyggingen i Colombia.

PBI har ledsaget ASCAMCAT siden 2022 og ACVC siden 2007. Vårt team i Colombia vil fortsette innsatsen for å støtte og beskytte freds- og menneskerettighetsforkjempere som utsettes for trusler og angrep på bakgrunn av sitt arbeid. 

Artikkelen er skrevet av Sofie Valoyes Florez. 

Ønsker du å bidra til PBIs opplysningsarbeid her i Norge om menneskerettighetssituasjonen i Colombia? Ta kontakt med oss på kontakt@pbi.no 

Hvis du ønsker å holde deg oppdatert og lære mer om arbeidet til PBI Norge, kan du melde deg på vårt nyhetsbrev her.   

Les mer om ASCAMCAT her. 

Les mer om ACVC her. 

Nettsiden til ASCAMCAT.

Nettsiden til ACVC.