Artikkelen er oversatt fra engelsk til norsk av PBI Norge.
Da jeg ankom Guatemala i oktober 2023 for å starte mitt engasjement som ledsager i felt med Peace Brigades International (PBI), var bevegelsesfrihet, transport av varer og det velkjente yrende livet i Guatemala satt på pause. Urfolksautoriteter og lokalsamfunnskollektiver, særlig 48 kantoner fra Totonicapán, ledet an for å kreve oppsigelse av riksadvokat Consuelo Porras og forsvare demokratisk deltakelse i sine territorier gjennom fredelig nasjonal protest. Innenfor denne komplekse konteksten, bare tre måneder før Bernardo Arévalo, som overraskende vant valget, skulle tiltre presidentembetet, ble jeg med i PBI-teamet av frivillige i Guatemala, og begynte å lære om PBIs utfordrende arbeid med å sørge for beskyttende ledsagelse for menneskerettighetsforkjempere og grasrotorganisasjoner.
Hver dag med PBI i Guatemala lærte jeg mer om landets kontekst, repetitive fattigdomssykluser, konsekvensene av politisk vold og hindringene menneskerettighetsforkjempere møter i arbeidet sitt.
Fra første dag var maktkampene, ulikhetene, motstandsbevegelsene, de politiske hindringene og landets konfliktfylte historie merkbare. Hver dag med PBI i Guatemala lærte jeg mer om landets kontekst, repetitive fattigdomssykluser, konsekvensene av politisk vold og hindringene menneskerettighetsforkjempere møter i arbeidet sitt. Mange motstandsgrupper og kollektiver beskriver arbeidet som en “kamp for livet” eller et “engasjement for livet”, fordi de bokstavelig talt er utsatt for livstruende voldstrukturer daglig. Alt fra mangel på tilgang til vann, helsevesen og god ernæring, til direkte drapstrusler, truende handlinger og tvangsforflyttinger, har organisasjonene som PBI-teamet i Guatemala støtter blitt tvunget til å håndtere. Teamet i Guatemala er det lengstvarende i PBI-organisasjonens historie, og har støttet menneskerettighetsforkjempere gjennom tilstedeværelse på bakken og ved å opprettholde et internasjonalt støttenettverk siden 1983. I mer enn 40 år har PBI utviklet seg for å høyne profilen til menneskerettighetsforkjempere og tiltrekke større internasjonal oppmerksomhet mot de dyptliggende voldstrukturene i Guatemala.
Voldstrukturer og motstandsstemmer i territoriene til dagens Guatemala kombineres for å fortelle en lang og komplisert konflikthistorie. I sentrum av denne historien finner man sosial uro på grunn av konflikter tilknyttet landfordeling. I flere tiår (enda mer nøyaktig: århundrer) før PBI ble grunnlagt, har lokalsamfunnene kjempet mot landbeslag og landfordrivelse. Ifølge den gregorianske kalenderen markerer 1524 året da spanjolene koloniserte landområdene og folket de møtte. Ifølge den Mayanske kalenderen betegner 11.15.3.16.16 1 k’ib’ 4 Ch’en dette tidspunktet. Den gang innebar makt over land undertrykkelse av Mayanske og Xinka urfolksamfunn og berikelse av kolonimaktenes land. Nå, i 2025 eller 13.0.12.3.14 4 Ix 17 K’ank’in, fortsetter kontroll over land å bety vold og undertrykkelse i områdene til lokalsamfunn som tidligere var kolonisert.
I dag ledsager PBI to organisasjoner i Guatemala, UVOC og CCDA, som jobber med å støtte lokalsamfunn som historisk er berørt av landbeslag og nå er truet av tvungen fordrivelse. Før jeg ble med i teamet av frivillige og direkte støttet disse organisasjonene, visste jeg ikke hvor mange urfolksledere og lokalsamfunn som må kreve sin rett til land og liv, ikke bare gjennom direkte handling, men også ved å gjeninnføre ‘ancestrale’ termer i det hverdagslige vokabularet. Guatemala var ikke alltid “Guatemala”. Mange mennesker som lever innenfor grensene som nå benevnes som landet Guatemala, refererer til områdene de bor i nå akkurat slik deres forfedre gjorde før dem, som “Ixim Ulew”, maisens land. På denne måten adresserer samfunnet den langvarige agrariske konflikten og sikter mot å helbrede den urett som har blitt begått ved å gjeninnføre ‘ancestrale’ termer og praksiser.
Det som inspirerte meg så inderlig til å søke om å bli med i PBI-teamet av frivillige i Guatemala var muligheten til å lære mer om visdommen fra ‘ancestral’ kunnskap, strategiene brukt i ikke-voldelig direkte politisk handling, og utholdenheten som trengs for å holde liv i motstandsbevegelser. Jeg fant informasjonen på PBI Guatemalas nettside om urfolkskvinners lederskap i konseptualiseringen og praksisen av territorial kommunitaristisk feminisme. Ved å bruke helbredelse som en kosmisk-politisk vei mot frigjøring og som et verktøy for motstand, forener organisasjonen Tzk’at, la Red de Sanadoras Ancestrales del Feminismo Comunitario Territorial fra Iximulew-Guatemala lokalsamfunn gjennom workshops og seremonier. De gjenoppretter bevisst ‘ancestrale’ praksiser i områder som historisk har blitt utnyttet av eksterne kolonikrefter og interne politiske oligarkier. De praktiserer en form for feminisme som alle feminister over hele verden kan lære noe av.
De fleste tidligere ledsagere vil bekrefte at det å forplikte seg til ett år med frivillig arbeid sammen med PBI generelt betyr å forplikte seg til et år med mye selvrefleksjon og utvikling av egen selvbevissthet.
På et personlig nivå endret det å være en del av PBI-teamet i Guatemala mitt perspektiv. Ikke bare i forhold til mitt globale blikk (dvs. ulikheter, europeisk-latinamerikanske relasjoner, ikke-voldelig handling, feminisme, menneskerettigheter), men også i forhold til min utvikling som individ. De fleste tidligere ledsagere vil bekrefte at det å forplikte seg til ett år med frivillig arbeid sammen med PBI generelt betyr å forplikte seg til et år med mye selvrefleksjon og utvikling av egen selvbevissthet. Jeg føler jeg har endret meg dypt som individ etter å ha ledsaget menneskerettighetsforkjempere, og etter å ha levd og arbeidet innenfor PBIs unike NGO-modell. Konsensusbasert beslutningsmodell (kombinert med det faktum å bo i samme hus som teamet du arbeider med) fungerer som en trykkoker for å utvikle bedre mellommenneskelig kommunikasjon, emosjonell intelligens og tillitbyggingsferdigheter. Strukturen til PBI er designet for å respondere på kriser, og å respondere på kriser gjør den virkelig. Som person føler jeg meg nå bedre rustet til å forstå og håndtere kriser, enten de er interne eller eksterne. Det var en avgjørende opplevelse for meg: å arbeide og leve i 12 måneder sammen med teamet mitt, å danne forbindelser med og lære direkte fra menneskerettighetsforkjempere, og få muligheten til å forstå en helt annen side av hva territorium betyr for de som bor i Ixim Ulew i dag.
Nå som det har gått over ett år siden president Arévalos innsettelse, fortsetter lokale sivilsamfunnsorganisasjoner og sosiale rettferdighetsbevegelser å kjempe for forandring, på alle fronter. PBIs team i Guatemala fortsetter å ledsage lokale menneskerettighetsforsvarere og rekruttere enkeltpersoner fra det internasjonale samfunnet som er interessert i å delta. Consuelo Porras har ikke gått av, og de samme gamle strukturene av korrupsjon og narrativer som støtter opp om undertrykkelse vedvarer i kommuner og departementale domstolsmyndigheter. Som de sier, Roma ble ikke bygget på en dag. Systemendring skjer sakte og er som oftest krevende. Å se tilbake på de 12 månedene jeg tilbrakte med PBI i Guatemala fyller meg med motstridende følelser: glede og inspirasjon, angst og frustrasjon. Det er det kampen for livet handler om, å lære å dra nytte av visdommen som finnes i følelsene og opplevelsene hos hvert enkelt av våre lokale og globale samfunn. Alt dette er det som vil motivere oss til å fortsette å sette den ene foten foran den andre, slik at vi kan sørge for at alle, overalt, kan få tilgang til rettferdige og fredelige menneskelige opplevelser.
Skrevet av Leonie Malin Höher, tidligere ledsager for PBI Guatemala.