Den 61. sesjonen av FNs menneskerettighetsråd holdt sted i Genève fra 23. februar til 31. mars 2026. Denne artikkelen oppsummerer innleggene og aktivitetene til PBI i løpet av sesjonen, og vil gi et lite innblikk i situasjonen til noen av landene PBI jobber med.
Følg oss gjerne på sosiale medier og meld deg på vårt nyhetsbrev for å holde deg oppdatert om PBIs internasjonale arbeid.
Artikkelen er oversatt til norsk av PBI Norge. Tekst: PBI Switzerland
Colombia
Menneskerettighetssituasjonen i Colombia
Colombia sin deltakelse i den 61. sesjonen bærer preg av vedvarende forverring av den sikkerhetspolitiske og humanitære tilstanden i landet. Situasjonen karakteriseres av en omkonfigurering av den væpnede konflikten, samt en økende utbredelse av illegale væpnede grupper i forkant av det kommende presidentvalget.
Ifølge ACLED regnes situasjonen i Colombia som en av de 15 mest intense væpnede konfliktene i verden. I 2025 ble det registrert hele 78 massedrap med totalt 256 ofre, og per midten av januar 2026 er det allerede blitt registrert fem ytterligere massedrap. Ombudsmannens kontor i Colombia har identifisert minst elleve pågående humanitære kriser, med ulovlig væpnede aktører til stede i 73% av landområdet.
Nærmere ti år etter at fredsavtalen ble signert i 2016, er implementeringen av avtalen fortsatt ufullstendig og ujevn. Det har i flere omganger vært forsøkt å starte opp dialoger mellom ulike væpnede aktører, men en manglende garanti for at alle parter innretter seg etter standarden til internasjonal lov – spesielt i forbindelse med rekrutteringen av mindreårige – har satt en stopp for videre samtaler.
I perioden januar - august 2025 ble det registrert 109 drap på menneskerettighetsforkjempere, i tillegg til 39 drap på undertegnere av fredsavtalen. Mellom januar og juni ble det dokumentert hele 342 tilfeller av vold, trusler, tvangsforflytninger, overfall og forsvinninger.
Noen betydelige fremskritt er likevel blitt gjort. En rettsavgjørelse av Den Interamerikanske menneskerettighetsdomstolen (IACHR) fra 2023 anerkjenner folkets rett til å forsvare egne rettigheter. I 2024 ble det vedtatt en lov som anerkjenner og verner om rettighetene til kvinner som leter etter forsvinningsofre, og i 2025 kom det nye retningslinjer for avviklingen av væpnede grupper. Gjennomføringen av reelle tiltak for å sikre at de nye retningslinjene blir fulgt er imidlertid langsom og ofte kun delvis innført. Dette skyldes i stor grad manglende sikkerhetsgarantier og et tilstrekkelig budsjett.
Colombia i menneskerettighetsrådet
I løpet av samlingen presenterte kontoret til FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) sin årlige rapport, som tok for seg kontorets aktiviteter i 2025 samt menneskerettighetssituasjonen i Colombia. Presentasjonen ble etterfulgt av en generaldebatt der medlemslandene og sivilsamfunnet kunne uttrykke sine meninger.
Tilleggsarrangement om Colombia
I samarbeid med Den colombianske juristkommisjonen (CCJ) og Det internasjonale kontoret for menneskerettigheter i Colombia (OIDHACO) arrangerte PBI et arrangement som tok for seg konsekvensene av de eskalerende områdekonfliktene under valgperioden i Colombia. Fokusområdet var effekten konfliktene har på menneskerettighetsforkjempere, minoritetssamfunn og sosiale ledere.
PBIs innlegg om Colombia
Under presentasjonen av rapporten om Colombia fra FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR), kom PBI med en uttalelse som anerkjente enkelte fremskritt i Colombia, slik som loven for vern av kvinner som leter etter forvunnede personer, og understrekte behovet for å sikre full implementering av loven. Organisasjonen la også frem bekymringer rundt den sårbare situasjonen til ulike urfolk- og bondesamfunn som er bosatt i ressursrike landområder, hvor væpnede aktører, involvert i både lovlige og ulovlige økonomier, kjemper om territorier. PBI uttrykte også behovet for en tydeligere statlig tilstedeværelse i de rurale områdene av Colombia, for å hindre væpnede grupper i å infiltrere, undertrykke og sensurere ulike lokalsamfunn.
Guatemala
Menneskerettighetssituasjonen i Guatemala
Guatemala deltok i den 61. sesjonen i kontekst av en veldig skjør demokratisk situasjon. Bernardo Arévalos regjering forsøker å gjenopprette statlig virksomhet, men møter mye motstand fra maktnettverk med kontroll over diverse nøkkelinstitusjoner, særlig blant rettsvesenet. Situasjonen har blitt eskalert av voldshendelser og fengselsopprør som har ledet til flere runder med unntakstilstander i landet. Hendelsene anses som forsøk på å påvirke det kommende dommervalget i 2026.
En av de sentrale bekymringene er rettsvesenets manglende uavhengighet som statsmakt. Internasjonale kontrollkomiteer som OACNUDH, CIDH OG CERD har rapportert misbruken av et korrupt rettsvesen til å forfølge uavhengige juridiske aktører, journalister, menneskerettighetsforkjempere og urfolksmyndigheter. Rettsikkerheten trues av falske straffeforfølgelser, misbruk av varetektsfengsling i påvente av rettsak, og en generelt truende atmosfære som hindrer deltakelse i valget av landets øverste juridiske myndigheter.
Menneskerettighetsforkjempere, miljøvernsaktivister og urfolksamfunn blir stadig mer utsatt for angrep, trusler, kriminalisering og drapsforsøk. Etter valgkrisen i 2023 har flere urfolksledere blitt tvunget i eksil eller fengslet for å forsvare grunnloven, deres kollektive rettigheter og egne landområder. Utvinningsprosjekter og tvangsforflytninger av lokalsamfunn uten forhåndskonsultasjon (i strid med grunnloven, ILO-konvensjon 169 og rettsavgjørelser), gjør situasjonen enda mer betent.
Guatemala i menneskerettighetsrådet
Under samlingen presenterte kontoret til FNs høykommissær for menneskerettigheter sin årlige rapport, som tok for seg kontorets aktiviteter i 2025 samt menneskerettighetssituasjonen i Guatemala. Presentasjonen ble etterfulgt av en generaldebatt der medlemslandene og sivilsamfunnet kunne uttrykke sine meninger.
Spesialrapportøren for retten til egnet bolig - Balakrishnan Rajagopa, var også til stede og presenterte sin rapport fra et tidligere besøk til Guatemala i juli 2025. Rapporten varsler om den systemiske bruken av tvangsutkastelse som disproporsjonalt rammer urfolk og andre bondesamfunn. Rajagopa oppfordret Guatemalas regjering til å foreta en midlertidig stans av alle former for tvangsutkastelse frem til effektive juridiske garantier, tilstrekkelige konsultasjonsprosesser og mekanismer for beskyttelse av menneskerettigheter er på plass.
I sammenheng med uttalelsen til spesialrapportøren kom også Komiteen for avskaffelse av rasediskriminering (CERD) med et krav til Guatemala om å iverksette effektive tiltak for å anerkjenne og verne om rettighetene til landets urbefolkning. De stiller seg også bak en midlertidig stans av tvangsutkastelser frem til en offentlig juridisk annerkjennelse og fastsettelse av urfolkenes kollektive eierett til egne landområder og ressurser er blitt gjennomført.
Tilleggsarrangement om Guatemala
I samarbeid med ISHR, PICI, Jotay, og Franciscans International arrangerte PBI et tilleggsarrangement med tema «Garantier for retten til egnet bolig - utfordringer og anbefalinger.» Deltakerne var Spesialrapportøren for retten til egnet bolig, representanten for Bondelagsunionen i Verapaz Sandra Calel, koordinator og urfolksmyndighet - Rigoberto Juarez Mateo og tidligere ordfører for urfolkssamfunnet i Santa Lucía Utatlán - Luz Emilia Ulario. Arrangementet ble moderert av Yannick Wild fra PBI.
PBIs innlegg om Guatemala
Under presentasjonen til spesialrapportøren uttrykte PBI bekymring over de nylige tilfellene av tvangsutkastelser og situasjonen til lokalsamfunn som forsvarer sine landområder og territorium i Guatemala. Organisasjonen fordømte den overdrevne maktbruken under tvangsutkastelser, slik tilfellet var ved utkastelsen av Maya O’eqchi-samfunnet i La Ceiba. Kriminaliseringen av menneskerettighetsforkjempere og den høye graden av voldsbruk mot land- og miljøvernforkjempere ble også tatt opp.
PBI støttet anbefalingen om å innføre en midlertidig stans av tvangsutkastelser og reformere lovgivningen om ulovlig tilegnelse av land i Guatemala. Videre oppfordret organisasjonen regjeringen til å etablere dialogmekanismer for å finne en løsning på landkonfliktene.
Honduras
Menneskerettighetssituasjonen i Honduras
Honduras har sett veldig lite fremgang siden den siste universelle periodiske gjennomgangen av landet (UPR), og har fortsatt store strukturelle utfordringer som disproporsjonalt rammer menneskerettighetsforkjempere, kvinner, barn, unge, urbefolkninger og bondesamfunn.
Den nasjonale beskyttelsesmekanismen (MNP), innført av den honduranske regjeringen for å verne om rettighetene til sårbare grupper, forblir utilgjengelig, uavhengig og lite effektiv. Siden drapene på Berta Cáceres og Juan López, fortsetter drapene på miljøforkjempere. I 2024 utgjorde land- og miljøforkjempere 47% av de totalt 319 konfliktofrene registrert av OHCHR, og gruppen mottar stadige trusler fra både statlige myndigheter, nærings- og industriledere, utvinningsselskap og kriminelle organisasjoner.
Kvinnelige aktivister, spesielt med urfolksbakgrunn, står overfor økt risiko i en macho-kontekst. Honduras har en av de høyeste ratene av kvinnedrap (femicid) i verden, og det anslås at én kvinne blir drept hver 24. time. Systemisk korrupsjon, politisk infiltrering av uavhengige styreorganer og et svekket rettsvesen begrenser folkets tilgang på rettsikkerhet. Dette skaper en solid grobunn for straffefrihet og motvirker rapportering. Restriksjoner på sivile handlingsrom rammer aktører som utfordrer økonomiske og politiske interesser. Den ressursutvinnende- og landbruksindustrielle utviklingsmodellen i Honduras mangler rutiner for forhåndskonsultasjon og meningsfull deltakelse, noe som leder til stigmatisering, straffeforfølgelse og vold mot de som verner om landområdene.
Honduras i menneskerettighetsrådet
Under samlingen presenterte FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) sin årlige rapport, som tok for seg kontorets aktiviteter i 2025 samt menneskerettighetssituasjonen i Honduras. Presentasjonen ble etterfulgt av en generaldebatt der medlemslandene og sivilsamfunnet kunne uttrykke sine meninger.
I løpet av menneskerettighetsrådets 61. sesjon ble den universelle periodiske gjennomgangen av Honduras vedtatt. Honduras har enda ikke avgjort om de vil vedta eller ta til etterretning de 243 anbefalingene som fokuserer på tiltak for å verne om menneskerettighetsforkjempere, bekjempelse av straffefrihet gjennom uavhengige etterforskinger, styrkning av institusjonell uavhengighet, sikring av legitime valg, tiltak mot kjønnsbasert vold, og løsninger på miljø- og landkonflikter i henhold til internasjonal standard.
Nicaragua
Menneskerettighetssituasjonen i Nicaragua
Den urovekkende autoritære linjen til Ortega-Murillo regjeringen har svekket rettstaten og avskaffet domstolenes uavhengighet gjennom nye grunnlovsreformer i 2024/2025. Grunnleggende sivile og politiske friheter er begrenset, og journalister, opposisjonsmedlemmer og menneskerettighetsforkjempere risikerer stadig vekk vilkårlige arrestasjoner og fengsling uten rettsak.
Regjeringen har konsolidert absolutt makt ved bruk av vold, og fører en bevisst politikk for å undertrykke opposisjonen både innen- og utenfor egne landegrenser. FNs arbeidsgruppe for tvungne eller ufrivillige forsvinninger rapporterte nylig en urovekkende økning i antallet tvungne forsvinninger i landet, og FNs ekspertgruppe for menneskerettigheter i Nicaragua
(GHREN) har dokumentert flere tilfeller av tvungne forsvinninger, drapstrusler, forsvinninger, i tillegg til utvisninger og tilbakekall av statsborgerskapet til kritiske motstandere av regjeringen. GHREN retter sterk kritikk mot det alvorlige antallet av transnasjonale brudd på menneskerettighetene til personer som lever i eksil, slik som drapet på aktivist og opposisjonsfigur Roberto Samcam i Costa Rica. Trusselen mot sårbare grupper, som landets urbefolkning og afro-etterkommere, innebærer at stadig flere blir tvunget til å flykte til Costa Rica. Noen av bruddene som er blitt registrert av GHREN er vurdert til å være såpass alvorlige at de regnes som forbrytelser mot menneskeheten. FNs egne eksperter fremhever Nicaraguas tilbaketrekning fra menneskerettighetsrådet og fem andre FN-organisasjoner som en del av en strategi for å unngå gransking og styrke straffefrihet.
Når det kommer til det sivile samfunnet i Nicaragua har Refleksjonsgruppen for tidligere politiske fanger forberedt en rapport om forfølgelsen og stigmatiseringen som tidligere politiske fanger opplevde etter løslatelse fra fengsel. I sin rapport for perioden 2018-2024 avdekket den nicaraguanske studentorganisasjonen CUDJ sensur og forfølgelse av studenter og lærere, politisk motiverte nedstengninger av universiteter, studenter som nektes dokumentasjon av skolegangen sin etter at de er blitt tvunget ut av studiene sine og en generell manglende respekt for universitetenes autonomi.
Feministkollektivet Las Malcriadas, i samarbeid med Den nicaraguanske bevegelsen for kvinners autonomi (el Movimiento Autónomo de Mujeres), har utarbeidet en rapport hvor de fordømmer statens manglende vilje til å bekjempe kjønnsbasert vold, som har ført til 341 drap på kvinner og mer enn 20 000 tilfeller av seksualisert vold i perioden 2020-24.
Nicaragua i menneskerettighetsrådet
Under sin første presentasjon av dokumenterte menneskerettighetsbrudd og internasjonale forbrytelser i oktober 2025, oppfordret GHREN det internasjonale samfunnet til å holde den nicaraguanske regjeringen ansvarlig for handlingene sine. For å fortsette å verne om og fremme arbeidet for menneskerettigheter i Nicaragua har menneskerettighetsrådet fornyet mandatet til FNs ekspertgruppe, som presenterte sin endelige rapport (A/HRC/61/56) under HRC61. Den interaktive dialogen mellom medlemsland, eksperter og ulike observatører ble avholdt 16. mars. Her ble det også foretatt en evaluering av de ulike fremskrittene som har skjedd siden de siste anbefalingene ble gitt til regjeringen i Nicaragua.
Tilleggsarrangement om Nicaragua
Den 17. mars ble det avholdt et tilleggsarrangement kalt «Nicaragua: Effekten av vilkårlige arrestasjoner, fengslinger og tvungne forsvinninger på menneskerettighetene» Arrangementet så nærmere på mønsteret av nylige vilkårlige fengslinger, brudd på rettsikkerheten, tvungne forsvinninger og frihetsebegrensende vilkår for løslatelse. Videre ble det drøftet hvilke effekter disse hendelsene har hatt på både pårørende og sårbare samfunnsgrupper i kontekst av en menneskerettighetskrise som har vært pågående siden 2018.
Presentasjonen inneholdt vitnesbyrdene til Kevin Solís og Thelma Brenes – sistnevnte på vegne av sin far, Carlos Brenes. Solís er en tidligere politisk fange som i dag lever i eksil i Madrid, hvor han i november 2025 ble truet med våpen. Carlos Brenes er en politisk fange som har vært meldt savnet siden august 2025. Til stede var også tre representanter fra Den mesoamerikanske samarbeidsbevegelsen for kvinnelige forkjempere (IM-D), Enheten for juridisk forsvar (UDJ), en CNN-journalist som dekker den nåværende situasjonen i Nicaragua, samt en ekspert fra FNs ekspertgruppe for menneskerettigheter i Nicaragua (GHREN).
Rapport om menneskerettighetsforkjempere
Tematisk rapport
Spesialrapportøren for menneskerettighetsforsvarere – Mary Lawlor publiserte sin tematiske rapport «Forsvar av rettigheter og verdighet: Menneskerettighetsforkjempere holder fast ved de universelle verdiene når andre vender ryggen til.» Rapporten beskriver en omfattende strukturell krise innenfor det internasjonale menneskerettighetssystemet. Krisen rammer særlig de som jobber med vern av rettigheter, ettersom tiltakene som er ment til å beskytte dem er i realiteten ofte mangelfulle, langsomme og ineffektive. Demokratisk tilbakegang, økt forekomst av politisk undertrykkelse samt en mangel på statlige forpliktelser ovenfor internasjonal lov har betydelig redusert sivilt handlingsrom. Minst 625 forsvinninger og/eller drap på menneskerettighetsforkjempere og journalister ble registrert i 2024.
Krisen er forverret av de betydelige finansieringskuttene i 2024 og 2025, som har svekket støtten og beskyttelsen av ulike organisasjoner. 77% av menneskerettighetsforkjemperne som ble inkludert i rapporten har meldt at de er påvirket av den manglende finansieringen av blant annet psykosial støtte, juridisk bistand og overvåkningskapasitet. Samtidig har en rekke stater begrenset tilgangen til støtteressurser og kriminalisert internasjonalt samarbeid. Selv om den internasjonale standarden for menneskerettigheter vedvarer som et moralsk og juridisk utgangspunkt for aktivister, har den mistet mye av troverdigheten i møte med det internasjonale samfunnets inkonsekvente reaksjoner på alvorlige kriser og manglende effektiv gjennomføring.
Spesialrapportøren foreslår en fremskyndelse av arbeidet med å styrke beskyttelsessystemet for menneskerettighetsforkjempere. Anbefalingene hennes er rettet mot å sikre at de ulike statene innretter seg etter internasjonal lov, garanterer bærekraftig finansiering av menneskerettighetsarbeid og setter en stopp på lover og tiltak som kriminaliserer sivilsamfunnet. Hun understreker også behovet for å styrke internasjonale beskyttelsesmekanismer ved å gjøre de mer tilgjengelige, raske og effektive, i tillegg til å forbedre samarbeidet med lokale nettverk.
PBIs innlegg
Under presentasjonen til spesialrapportøren kunne PBI informere om at menneskerettighetsforkjemperne de følger har valgt å fortsette sitt arbeid på tross av den utfordrende situasjonen de befinner seg i. Organisasjonen viste også til gjennombrudd som den colombianske loven for vern av rettighetene til kvinnene som leter etter forvunnede personer, den historiske rettsavgjørelsen som beskytter arbeidet til journalist Norma Sancir i Guatemala, inkluderingen av Mexico sitt miljødepartement i landets beskyttelsesmekanisme, samt arbeidet til Mathares senter for sosial rettferdighet i Kenya. Det ble også fremhevet at flere menneskerettighetsforkjempere fra Nicaragua har valgt å fortsette sitt arbeid selv etter at de er blitt sendt i eksil.
PBI understreket behovet for å styrke ulike beskyttelsesnettverk og retningslinjer. Foreslåtte tiltak inkluderer etableringen av kollektive beskyttelsesprogram som dekret 660 i Colombia, sikre ressurser til Guatemalas og Mexicos egne beskyttelsesmekanismer, samt arbeide for en nasjonal beskyttelsespolitikk i Kenya. Videre tok organisasjonen til ordet for at det bør rettes mer oppmerksomhet mot transnasjonal undertrykkelse, og oppfordret til mer tilgjengelig formidling av informasjon fra FNs spesialprosedyrer.
Støtt PBIs internasjonale innsats for å beskytte menneskerettighetsforkjempere ved å gi en gave i dag, eller meld deg på vårt nyhetsbrev for å holde deg oppdatert om vårt arbeid!