Hopp til hovedinnhold

Livet som ledsager i PBI Mexico – Et vitnesbyrd fra Elisa Keustermans

Bak hvert internasjonale ledsageroppdrag står engasjerte mennesker som lever opplevelsen av å være ledsager med intensitet, empati og overbevisning. Elisa er en av dem. I 15 måneder – lengre enn vanlig – var hun en del av ledsagerteamet til PBI Mexico. Hun valgte frivillig å forlenge oppholdet, motivert av ønsket om å fortsette å lære, fordype seg i kampene for menneskerettigheter og styrke båndene som var bygget opp innenfor prosjektet.

 

Artikkelen er oversatt fra spansk til norsk av PBI Norge. 

I dette intervjuet deler Elisa generøst hva denne erfaringen har betydd for henne: lærdommene, utfordringene, relasjonene som ble knyttet og den transformerende kraften i ledsagerarbeidet.

Hennes ord inspirerer oss og minner oss om at en annen måte å praktisere solidaritet på er mulig. Hennes vitnesbyrd gjenspeiler den dype menneskelige betydningen av internasjonalt ledsagerarbeid og den kollektive styrken som bygges gjennom det daglige arbeidet med å forsvare menneskerettighetene.

Bilde

Hva er oppsummeringen av året ditt som ledsager i PBI Mexico?
Med ett ord, året mitt har vært intenst: å være ledsager i PBI sitt feltteam er en unik erfaring. Å bo, jobbe og dele alt med de samme menneskene skaper intense og sterke bånd, noe jeg synes har vært veldig fint. Det er nettopp intensiteten ved denne reisen, full av forskjellige erfaringer på kort tid, som gjør det så berikende, inspirerende og fullt av nye personlige og kollektive lærdommer. Det har vært mye arbeid, mye ansvar og mange øyeblikk med stress og spenning, men også mange stunder for avkobling, latter og omtanke, som deles med alle personene en ledsager møter på veien.

Hva tar du med deg fra denne erfaringen?
Jeg tar med meg større tillit til meg selv og mine evner, takket være alle de nye erfaringene jeg har hatt her. De formet meg, og jeg fikk nye personlige verktøy for hvordan jeg kan komme meg gjennom øyeblikk av tvil. Jeg drar videre med en dyp forståelse av den meksikanske konteksten, opplevd fra innsiden, og for dette er jeg er svært takknemlig - for åpenheten fra organisasjonene og menneskerettighetsforsvarerne som stolte på oss og delte sine kamper med oss. I tillegg til profesjonelle prestasjoner, tar jeg med meg venner for livet, som virkelig forstår hvem jeg er, hvor jeg vil, og hvordan jeg ser på verden. 

Jeg tar med meg større tillit til meg selv og mine evner, takket være alle de nye erfaringene jeg har hatt her.

Hva etterlater du deg i PBI Mexico?
Omsorgen for kollegaene mine, for menneskerettighetsforsvarerne vi jobber med, for vennskapene jeg har etablert i Cuernavaca, for det magiske landet som Mexico er … Jeg ønsker også å etterlate en følelse av kollektiv omsorg fylt med empati, for å fortsette å styrke kampene, motstanden og følelsen av samhold som driver oss fremover.  

Hva er virkningen av arbeidet vårt? Hvordan vil du forklare hva PBI gjør?
Gjennom ledsagerarbeid og internasjonal observasjon, er målet å utvide støttenettverket til organisasjoner og menneskerettighetsforsvarere, øke den politiske kostnaden for angripernes handlinger, og utvide handlingsrommet til menneskerettighetsforsvarerne, med fokus på deres sikkerhet før, under og etter aktivitetene de gjennomfører. Selv om PBI sin innvirkning ikke alltid er så lett å måle, fordi det handler om å nå flere personer og lokalsamfunn gjennom målrettet ledsagelse, er det mulig å observere omfanget av PBI sitt arbeid i de forskjellige områdene hvor vi jobber. Effekten ligger i det PBI har som mål å tilby og etterlate, under og etter ledsagelse: verktøy som fremmer sikkerhet, helhetlig beskyttelse og strategier for påvirkning overfor ulike nasjonale og internasjonale myndigheter, i tillegg til et støttenettverk med større rekkevidde. Arbeidet vårt er tidsbegrenset. Målet er å ledsage i en begrenset periode for å unngå å skape avhengighet, og å muliggjøre strategier som alltid er rettet mot langsiktig effekt. PBI skaper forbindelsen mellom det internasjonale samfunnet og grasrotorganisasjoner og -kollektiver. Dette bygger et sterkt nettverk som organisasjoner og menneskerettighetsforsvarere kan henvende seg til for å styrke interne verktøy for sikkerhet og helhetlig beskyttelse, eller for støtte fra internasjonale organisasjoner og institusjoner, for eksempel.

Hvordan er forholdet til menneskerettighetsforsvarerne?
Det interessante er at forholdet til menneskerettighetsforsvarerne avhenger av konteksten og organisasjonen, ettersom arbeidet alltid skjer på deres forespørsel. Generelt er det et forhold preget av stor tillit; det er nært, ærlig og profesjonelt. Dette danner et sterkt grunnlag for å samarbeide, følge opp, være oppmerksomme på deres behov og dele strategier for å fortsette å utvide handlingsrommet for arbeidet deres, og gi støtte der det er mulig.

 I tillegg til profesjonelle prestasjoner, tar jeg med meg venner for livet, som virkelig forstår hvem jeg er, hvor jeg vil, og hvordan jeg ser på verden. 

Hva var utfordringene dine? Hva har du lært?
Mine personlige utfordringer var knyttet til det høye arbeidstempoet dette året som gjorde det vanskelig å håndtere tid og energi. Det er en utfordring å finne tid for seg selv, prioritere egenomsorg og etablere et støttenettverk av venner utenfor organisasjonen for å kunne koble av innimellom, det er ikke alltid lett i «PBI-livet». På prosjektnivå, var utfordringen å finne riktig balanse mellom strategi- og feltarbeid, som vanligvis krever mer fleksibilitet og direkte respons. Blant de største lærdommene er kunnskapen jeg har fått om ulike måter å motstå og organisere seg på i motstandskampene. Det er svært inspirerende å samarbeide med menneskerettighetsforsvarere som lærer deg mye om sin kontekst og inviterer deg til å være en del av den. I tillegg er oppgavene og ansvarsområdene til en ledsager i felt såpass varierte at man lærer mange nye ferdigheter og kompetanser, og en føler seg støttet i denne prosessen.

Hva bidrar ledsagerne med til prosjektet?
Ledsagerne i felt bidrar med et strategisk perspektiv fra det operative arbeidet på bakken, som er avgjørende for at prosjektet kan bevege seg fremover og fortsette å tilpasse strategiene til den skiftende virkeligheten vi lever i. De er også avgjørende fordi de viser en konstant tilgjengelighet overfor menneskerettighetsforsvarere, noe som skaper et sterkt tillitsgrunnlag. Denne forbindelsen til lokale kamper utvider vårt blikk, og gjør det mulig å gå utover et perspektiv som er ensidig internasjonalt orientert.

Hvorfor ble du værende lenger?
Jeg ble værende lenger i PBI i Mexico fordi jeg fortsatt hadde stor nysgjerrighet og lyst til å være i prosjektet, videreutvikle strategiene, fortsette å utforske måter å ledsage menneskerettighetsforsvarere på, fordype kunnskapen min om konteksten og kampene, føle meg knyttet til menneskerettighetsarbeidet sammen med mange allierte, og finne styrken til å gå videre. I tillegg er miljøet i ledsagernes hus, vennskapene og båndene som knyttes innenfor og utenfor PBI uforglemmelige, og gir stor merverdi utover det profesjonelle.

Bilde

FOTO: PBI Mexico