I 40 år har Mujeres Achí, en gruppe urfolkskvinner i Guatemala, kjempet for rettferdighet etter å ha overlevd tortur og seksuell vold begått av soldater fra Sivilforsvarpatruljen (Patrullas de Autodefensa Civil, PAC) i perioden 1981-1983 da borgerkrigen var på sitt blodigste. Nå har tre eks-paramilitære blitt dømt til 40 års fengsel for å ha begått seksuell vold og forbrytelser mot menneskeheten, i tillegg til fem andre som ble dømt i 2022.
2025-rettsaken, som er den andre i Mujeres Achí-saken, startet 28. januar. Det ble fremstilt 168 bevismidler: 12 vitner, 10 fagpersoner, 139 dokumenter, og 7 CD-er med videoer og dokumenter. Tre av vitnene i retten var blant de fornærmede, og forklarte de grusomme handlingene de opplevde for 40 år siden, samt stigmatiseringen i ettertid. Domstolen anerkjente bruken av seksuell vold som krigsvåpen innenfor rammen av opprørsbekjempelsesdoktrinen, og bekreftet at volden brakte både fysisk og psykisk skade, samt ødeleggelse for de fornærmede kvinnenes liv, familie og lokalsamfunn.
Den lange borgerkrigen i Guatemala begynte i 1960, som følge av et USA-støttet militærkupp som erstattet Jacobo Arbenz og hans ønske om landreform og nasjonalisering, med et høyrevridd militærdiktatur. Gjennom 60- og 70-tallet stod militæret for likvidering av politisk opposisjon og motarbeidet landreform, noe som ledet til en stadig større venstrevridd geriljahær. Enkelte fra Maya-befolkningen, som utgjør størstedelen av urbefolkningen i Guatemala, støttet geriljaen og så på dem som det siste håpet for forandring etter å ha levd under diskriminering siden spanjolene kom på 1500-tallet. De guatemalanske myndighetene begynte dermed å se hele Maya-befolkningen som fiende av staten, og vold, kidnappinger, utenomrettslige henrettelser og diskriminering mot urbefolkningen vokste raskt, og nådde sin høyde rundt 1980.
Blant Maya-befolkningen ble Achí-samfunnet i Rabinal-regionen offer for utallige voldshendelser påført av militære og paramilitære på 80-tallet da myndighetene skulle bygge hydroanlegg i regionen. . Da urbefolkningsgruppen fikk status som fiende av staten, satte de opp en paramilitærleir i regionen. Det var da titalls Achí-kvinner ble utsatt for tortur og seksuell vold som varte både dager og måneder. I kjølvannet av borgerkrigen, som endte i 1996, ble disse forbrytelsene gradvis glemt og ustraffet. Dette var til tross for at Kommisjonen for historisk oppklaring (CEH) hadde dokumentert at seksuell vold ble brukt som krigsstrategi og våpen mot urbefolkningen. Over 200 000 ble drept eller forsvant under tvang i løpet av borgerkrigen som varte fra 1960-1996, hvorav 83 % av de drepte var fra Maya-befolkningen.
Krigen var slutt, men rettferdigheten for mange av krigens ofre hadde så vidt begynt. Achí-kvinnene, med støtte fra organisasjoner som CALDH (Centro para la Acción Legal en Derechos Humanos) og Bufete Jurídico Popular de Rabinal, begynte å forberede vitneforklaringer og rettsak på 2000-tallet.
Mujeres Achí-saken begynte formelt i 2011, da det ble sendt inn en formell klage til statsadvokaten mot flere tidligere PAC-medlemmer for forbrytelser mot menneskeheten, inkludert seksuell vold, seksuelt slaveri, tortur og grusom behandling. I mellomtiden ble Achí-kvinnene truet av både familien til de paramilitære og naboer fra samme region og lokalsamfunn, i tillegg ble de anklaget for selv å ha fremprovosert forbrytelsene begått mot dem på 80-tallet. Rettsaken ble endelig holdt i 2022 og endte med en dom på 30 års fengsel for disse fem tidligere PAC-medlemmene.
Det var likevel tre tidligere PAC-medlemmer som ble frikjent. Dommeren Claudette Domínguez frikjente Pedro Sánchez Cortez, Simeón Enrique Gómez og Félix Tum Ramírez i 2019. Achí-kvinnenes advokater anket og anmeldte Domínguez for rasisme og rettferdighetsnektelse, og henleggelsen ble omgjort. Den endelige rettsaken begynte i januar 2025, og ble overvært av representater fra det guatemalanske sivilsamfunnet og det inernasjonale samfunnet. De tre som unngikk straffedom i 2019 ble 30. mai 2025 endelig dømt til 40 års fengsel for forbrytelser mot menneskeheten.
Etter over 40 år med modig kamp for rettferdighet, vant Mujeres Achí fram. De kjempet ikke forgjeves. Dessverre gikk syv av de 36 ofrene bort under den lange prosessen og disse kvinnene fikk aldri sett sin triumf over volden og uretten begått mot dem. PBI Guatemala skrev 1. juni 2025:
Denne dommen avslutter Achí-kvinnenes lange og modige vei mot rettferdighet og åpner muligheten for en verdig oppreisning og en stopper for slik kriminalitet.
En annen organisasjon som har vært en viktig støttespiller for rettferdighet for ofrene av krigen er Asociación de Justicia y Reconciliación (AJR). Organisasjonen, bestående av overlevende fra 22 lokalsamfunn fra fem ulike regioner i Guatemala, var fremtredende i kampen for at volden mot urbefolkningen ble offisielt sett på som folkemord i 2018. AJR jobber videre for at de ansvarlige for volden skal få sin straff.
PBI-Guatemala ledsaget AJR til det første rettsmøtet i den andre Mujeres Achí-rettsaken i januar 2025, og var til stede under vitneforklaringene. PBI sitt ledsagerteam har gjennomført flere observasjoner av rettsaken som pågikk frem til mai.
Artikkelen er skrevet av Erik Elias Dybdahl (frivillig i PBI Norge).