Hopp til hovedinnhold

Når systemet svikter: Kampen for LHBTI-rettigheter i Honduras

Menneskerettighetsforkjemperne Daniela Mondragón og Esdra Sosa fra Honduras kom på besøk til Norge i september. I intervju med PBI Norge fortalte de om arbeidet sitt i LHBTI-organisasjonene Asociación LGTB Arcoíris de Honduras og SOMOS CDC, og situasjonen for LHBTI-personer i Honduras. 

Daniela Mondragón er advokat med Master i Menneskerettigheter, og jobber som juridisk rådgiver i SOMOS CDC, et senter for LHBTI utvikling og samarbeid. Somos CDC utarbeider blant annet lovforslag, datainnsamling, og juridisk støtte for å styrke LHBTI-personer i Honduras.

Daniela: Jeg har jobbet i SOMOS CDC i tre år. En av mine oppgaver er å følge rettssaker hva gjelder brudd på menneskerettighetene til LHBTI-befolkningen. For øyeblikket arbeider vi med tre temaer: anerkjennelse av kjønnsidentitet for transpersoner, sivile partnerskap mellom personer av samme kjønn og rett til familie. 

Esdra Sosa, som selv er lesbisk, er direktør i Arcoíris-foreningen, en frivillig organisasjon som arbeider tett med andre LHBTI-organisasjoner i landet. De operer først og fremst «på bakken» for å hjelpe LHBTI-personer. 

Esdra: Vi er helt og holdent til for folket! Vi tar imot klager, gir støtte, rådgivning og henviser videre til organisasjoner som har kompetanse innenfor juridiske spørsmål, psykologi og helse, slik at våre kolleger kan få hjelp på disse ulike områdene. Dessverre er vi den eneste organisasjonen som jobber i kommunen Comayagüela (som ligger i hovedstaden Tegucigalpa). Hadde vi ikke vært der, hadde ingen hatt et sted å gå til.

Esdra bruker også hennes utdanning innenfor sykepleie for å støtte LHBTI-personer. 

Esdra: Transpersoner, både maskuline og feminine, trenger hormoninnskudd. De foretrekker å komme til meg fordi jeg ikke tar betalt og fordi jeg tilbyr en mer personlig behandling. De har ikke råd til mat, og definitivt ikke til operasjon. 

Bilde
Daniela Mondragón og Esra Sosa på besøk i Oslo i septemeber. 

Begge menneskerettighetsforkjemperne beskriver den daglige virkeligheten for LHBTI-personer som fylt med trakassering og vold fra flere kanter, mangel på tilgang til offentlige tjenester, og manglende rettigheter. Fra 2020 til mars 2025 har 194 LHBTI-personer blitt drept. Når det gjelder forbrytelser og overgrep begått mot LHBTI-personer anslås det en straffrihetsrate på 93 %, ifølge Daniela. 

Daniela: Honduras er en veldig heteronormativ stat. De anerkjenner kun menn og kvinner, og ikke personer med andre seksualiteter, heller ikke interseksjonaliteten en mann eller kvinne kan ha. Dette er fordi kultuen er veldig mannssjåvinistisk, med en utbredt kultur for vold og diskriminering. Når det gjelder temaet retten til familie, jobber vi for tiden med en sak. En biseksuell mann søkte til Barne- og ungdomsdepartementet om å adoptere et barn, og på grunn av sin legning ble han avslått. 

Esdra nevner mange former for diskriminering LHBTI-personer opplever daglig. Diskrimineringen og volden har blitt såpass normalisert at det er en del av hverdagen å bli utsatt for hatefulle ytringer på gaten.

Esdra: Å være menneskerettighetsforkjemper i tillegg til LHBTI-person er som å overleve i et helvete. Når en person aksepterer at de selv er skeiv, er familien den første til å kaste dem ut av huset.  Det er ingen lov som beskytter deg, man kan ikke uttrykke kjærligheten offentlig. Straffefriheten og hatkriminaliteten fortsetter å øke. Vi lever med stress hver dag på grunn av diskrimineringen vi opplever, fra øyeblikket vi står opp. Mediene krenker og angriper LHBTI-personer ved å si at vi fremmer promiskuitet, homoseksualitet og kjønnsskifte. Religiøse fundamentalister sprer hat fra prekestolen, og kommer med svertekampanjer som fremmer hat. Mange lever i ekstrem fattigdom fordi det ikke finnes muligheter. Vi får ikke studert på grunn av kjønnsuttrykket eller identiteten vår. Vi få som får studert på universitetet kommer inn fordi det ikke er synlig at vi er LHBTI-personer. 

Den største overgriperen på alle områder er politiet. 

Sikkerheten og rettighetene til LHBTI-personer i Honduras blir ikke sikret av staten og politiet. Ikke bare er de fraværende i å støtte dem, men de er ofte selve utøverne av diskrimineringen og volden. 

Esdra: Den største overgriperen på alle områder er politiet. Nesten 67 % av ofre sier at de ikke anmelder på grunn av frykt for represalier mot familien deres, seg selv, eller mot organisasjonene som hjelper dem med anmeldelsen. 

Honduras fikk mange anbefalinger for å styrke LHBTI-personers rettigheter under FN’s «Universal Periodic Review» av Honduras i 2020. PBI Honduras har, i samarbeid med CDSH (el Comité de la Diversidad Sexual de Honduras), SOMOS CDC, Arcoíris og andre organisasjoner, vært med på å utarbeide en rapport som inneholder data, informasjon og forslag for implementeringen av disse anbefalingene. Myndighetene i Honduras har så langt ikke lyttet til anbefalingene fra 2020, og tiltak for å beskytte LHBTI-belfolkningen sine rettigheter uteblir.

Daniela: Anbefalingene handler om likestilling, antidiskriminering, tilgang til rettsapparatet og beskyttelse. Hva skjer? Ingen av disse har blitt oppfylt på nesten 5 år, på grunn av den manglende viljen fra staten. Vi har utarbeidet lovforslag, for eksempel loven om likestilling og antidiskriminering, som foreslår at det skal gjøres kjent når det forekommer diskriminering, fordi straffeloven fastsetter diskriminering som en forbrytelse. Men den har et tomrom som hindrer handling når diskrimineringen skjer. Vi oppfordrer derfor staten til å reformere straffeloven, og vedta loven om likestilling og antidiskriminering, fordi de henger sammen. FN sier: «gjør dette», og vi sier: «her har dere det dere trenger for å løse problemet». På samme måte har vi sett at det ikke finnes data om LHBTI-personers tilgang til rettsvesenet, eller om straffrihetsindekser. Hva har vi gjort? Vi utarbeidet en protokoll for differensiert behandling av LHBTI-personer som bruker sikkerhets- og rettssystemet, fordi vi vet at protokollen er svaret på at anmeldelseskulturen blant LHBTI-befolkningen øker. Vi har gjort tre forsøk i påtalemyndigheten uten at det har blitt godkjent. 

Med manglende støtte fra myndigheter og samfunnet utfyller arbeidet Daniela og Esdra gjør i organisasjonene hverandre. Der SOMOS CDC utarbeider lovforslag og fører saker i rettssystemet for å tvinge frem endring ovenfra, jobber Arcoíris på bakken og fungerer som et livsviktig sikkerhetsnett nedenfra. I tillegg til å organisere workshops og kurs, har Arcoíris blitt et slags hjem for mange LHBTI-personer. 

Esdra: De kaller det «Arcoíris-hjemmet», fordi de kommer for å slappe av, se på videoer, drive jobbsøking og spise. Folk kommer innom for å lage mat og vi deler alle sammen fordi vi vet det kommer personer uten penger. Noen har ikke mat, noen har ingenting. Andre ganger kommer folk for å snakke om opplevelsene sine. Det er som et slags fristed for disse personene. Vi hadde også et fotballarrangement med de andre organisasjonene hvor vi fikk moret oss og stresset ned. Men så må man hjem, hvor kanskje mor venter med et bibelvers, og kanskje far kommer med hatefulle ytringer i påvirket tilstand. Dette er slik LHBTI-personer lever, og det er derfor vi jobber på bakken. 

Begge organisasjonene har kjent sterkt på nedleggelsen av USAID. Likevel, står de ikke helt alene.

Daniela: Vi fikk til et prosjekt med EU hvor vi kunne gi økonomisk bistand til andre organisasjoner slik at de kan utføre ulike initiativ. SOMOS CDC fungerer da som en slags plattform. 

Esdra: Vi har hatt PBI som allierte i 10 år. Når det oppstår noe, er PBI alltid de første jeg snakker med. Vi pleier å si at PBI er som en slags løsning for oss. For eksempel, dersom en frivillig fra PBI drar sammen med oss for å anmelde er det sikkert at de vil betjene oss og at vi får hjelp. PBI er veldig viktig for oss.

Under besøket i Oslo fikk Esdra og Daniela møte representanter fra norske sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber for skeives rettigheter. 

Bilde
Esdra og Daniela i møte med organisasjonen Skeiv Verden. 
Bilde
Daniela og Esdra i møte med FRI Oslo og Viken. 

PBI har vært i Honduras siden 2015, og samarbeider med flere organisasjoner i landet, blant annet Arcoíris og SOMOS CDC. PBI Honduras har ledsaget Arcoíris siden 2015, og SOMOS CDC siden 2022. 

PBI står i solidaritet med LHBTI-organisasjoner og vil fortsette å støtte LHBTI-aktivister i deres kamp for aksept, likestilling, sikkerhet og rettferdighet.

  • Nettsiden til Asociación LGTB Arcoíris de Honduras finner du her.
  • Nettsiden til SOMOS CDC (Centro para el Desarrollo y la Cooperación LGTBI) finner du her.
  • Les hele rapporten fra PBI Honduras og CDSH (el Comité de la Diversidad Sexual de Honduras) på spansk her og engelsk her
  • PBI UK har publisert artikkel om LHBTI-befolkningen i Honduras som du kan du lese her

Artikkelen er skrevet av Erik Elias Dybdahl (frivillig i PBI Norge).