Parallelt med at det i Havanna forhåpentligvis går mot signering av en fredsavtale mellom Colombianske myndigheter og FARC-geriljaen, drepes menneskerettighetsforkjempere og politiske aktivister i et voldsomt omfang i Colombia. Bare de siste ukene er 16 blitt drept. Det internasjonale samfunn må fortsette sin støtte til det colombiansk sivilsamfunn, og insistere på at colombianske myndigheter garanterer for deres sikkerhet.

Siden 2010 har omfanget av aggresjoner mot menneskerettighetsforkjempere økt fra år til år. Bare i 2015 ble 682 ofre for en eller form for aggresjon. 63 ble drept. Som i mange andre latinamerikanske land er de som arbeider for rettigheter til jord og for forsvaret av miljø og land i tilknytning til store økonomiske interesser, spesielt utsatte.

Ifølge organisasjonen Somos Defensores er neo-paramilitære grupper ansvarlige for 2/3 av angrepene på menneskerettighetsforkjempere det siste året. Dette er en videreføring av tendensen de siste fem årene. Disse gruppene oppstod i kjølevannet av den formelle demobiliseringen av de paramilitære gruppene i perioden 2003 til 2006. På samme måte som sine forgjengere utfører de neo-paramilitære gruppene angrep på sivilbefolkningen og sosiale bevegelser. Nasjonale så vel som internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner rapporterer om at de nye gruppene, som av colombianske myndigheter omtales som «kriminelle bander», arbeider i de samme områdene og med de samme båndene til politiske og økonomiske eliter og nasjonale sikkerhetsstyrker som sine forgjengere.

Straffefriheten når det gjelder angrep på menneskerettighetsforkjempere er rapportert til å være på skyhøye 99%, og dette sender et signal til potensielle fremtidige overgripere om at sjansene for å bli stilt til ansvar er små. Samtidig opplever man et bekymringsfullt omfang av kriminalisering av sosial protest og aktivisme.

Det internasjonale samfunn må fortsette å vise sin støtte til colombiansk sivilsamfunn. Det bør insistere på at colombianske myndigheter etterforsker angrepene og drapene på aktivister og menneskerettighets-forkjempere, så vel som anklagene om bånd mellom de neo-paramilitære strukturer og mektige politiske og økonomiske interesser.

Det er dessverre stor fare for at man i årene etter en eventuell fredsavtale vil se en fortsettelse av volden og menneskerettighetsovergrepene i Colombia. Menneskerettighetsforkjempere har spilt og vil spille en avgjørende rolle i arbeidet for å skape en varig og virkelig fred i landet. Fred skapes nedenfra.

Halvard Hjermundrud, Styreleder PBI Norge