STIFTELSEN FUNDACIÓN NYDIA ERIKA BAUTISTA

Nydia Erika Bautista var sosiolog og økonom. I 1982 sluttet hun seg til den sosialdemokratiske urbane geriljaen M-19, en bevegelse som oppsto i Colombia på 1970-tallet. Fem år etter forsvant hun. Hun ble funnet igjen livløs langs motorveien mellom hovedstaden Bogotá og Villavicencio, etter å ha blitt anholdt av agenter fra den colombianske hæren. 

Nydia Erika Bautista forsvant den 30. august 1987. Etter dette satte søsteren Yanette Bautista igang arbeidet med å finne ut av hva som skjedde med Nydia Erika. Arbeidet førte til at flere saker ble undersøkt, og i dag står Yanette sammen med andre slektninger bak organisasjonen Fundación Nydia Erika Bautista. Stiftelsen har klart å sette tvungen forsvinning tilknyttet mer enn 80 000 personer på agendaen i Colombia, og arbeider for å fremme letingen av de forsvunnede samtidig som de ivaretar rettighetene til de pårørende som leter etter dem. Mange av de pårørende er kvinner som selv utsettes for trusler og trakassering i letearbeidet. PBI ledsager Fundación Nydia Erika Bautista, som regnes som den første organisasjonen som fokuserer på tvungen forsvinning i Colombia. 

KREVER BESKYTTELSE AV DE SOM LETER ETTER SINE KJÆRE

Når en tvungen forsvinning begås er det med ideen om å etterlate minst mulig bevis om hva som har skjedd. Dette gjør at de pårørende blir stående igjen uten noen reell informasjon om hvor deres kjære har blitt av. Redsel, usikkerhet og maktesløshet er det som rår når det ikke finnes spør å gå etter. 

I arbeidet med å oppklare sannheten om den colombianske konflikten har den colombianske Sannhetskommisjonen kommet fram til at 121 768 personer er blitt ofre for tvungen forsvinning i Colombia mellom 1985 og 2016. Samtidig regner man med at det potensielt sett kan være snakk om nærmere 210 000 ofre totalt, hvis man regner med alle de sakene som ikke er registrert.

Tvungen forsvinning har vært sterkt knyttet til konflikten i Colombia, og har vært brukt strategisk som en form for undertrykkelse av politiske motstandere og marginaliserte grupper i den colombianske befolkningen. Mellom 1970 og 2015 sto de paramilitære gruppene for nesten halvparten av alle de registrerte sakene der man vet hvem som sto bak (46,1 % som tilsvarer 13 562 saker). Samtidig sto geriljaen bak 19,9 % (5849 saker), mens 8,8% (2598 saker) tilfalt nye væpnede grupper etter demobiliseringen av de paramilitære, og 8 % tilfalt statlige aktører (2368 saker). Magdalena Medio, det østlige Antioquia og Valle de Aburrá er de områdene som ble hardest rammet i den perioden.

Tvungen forsvinning har vært viet lite oppmerksomhet i Colombia, og ble ikke før i år 2000 anerkjent som en egen form for overgrep mot sivilbefolkningen. I mangel på effektive tiltak fra colombianske myndigheter, har mange pårørende tatt oppgaven med å lete etter sine savnede på egen hånd. Det store flertallet av de som leter er kvinner. Det er mødrene, døtrene, eller partnerne til de som ble borte og aldri kom tilbake. Men letearbeidet har ikke vært lett. Mens de pårørende leter blir de selv utsatt for trusler, trakassering, seksuelle overgrep, kidnappinger og eksil. Samtidig har de blitt usynliggjort av overgriperne, av samfunnet og av myndighetene.

På grunn av den sårbare situasjonen til de kvinnelige pårørende, eller "mujeres buscadoras" i Colombia, mener Fundación Nydia Erika Bautista at det er nødvendig å gi dem et eget vern. Derfor har organisasjonen fremmet et lovforslag som skal anerkjenne kvinnene som en gruppe med behov for spesiell beskyttelse, der truslene mot dem skal prioriteres, og hvor de skal få en stemme i myndighetenes forhandlinger om en total fred med gjenværende væpnede grupper. Arbeidet med å få lovforslaget godkjent er bare halvveis i prosess. I august 2023 ble forslaget godkjent i Representantenes Hus, men må fortsatt gjennom to debattrunder til for at den skal tre i kraft. 

BUENAVENTURA - EN MASSEGRAV UNDER VANN 

Buenaventura ligger på Colombias stillehavskyst og er en av landets viktigste havnebyer. Gjennom denne havnen passerer over halvparten av Colombia import- og eksportvarer til og fra utlandet. I takt med utbyggingen av havnen har byen vært sterkt preget av en dynamikk kjennetegnet av private selskapers jakt etter profitt, og tilstedeværelsen av en rekke væpnede grupperinger. Denne konfliktfylte dynamikken har gått hardt ut over lokalbefolkningen, med interne fordrivelser, forsvinninger og overgrep mot Buenaventuras innbyggere. Det mest grufulle er kanskje de såkalte "casas de pique", en slags torturkamre, hvor de væpnede kriminelle strukturene i byen kuttet opp sine ofre før de kastet restene ut i sjøen. 

I Buenaventura regner man med at det finnes flere tusen forsvinningstilfeller. I desember 2021 klarte Fundación Nydia Erika Bautista sammen med organisasjonen Comisión Intereclesial de Justicia y Paz (CIJP) i samarbeid med lokalsamfunnene, å få implementert et juridisk vern av elvemunningen San Antonio utenfor byen. I dette grunne brakkvannet der det ligger rester av forsvunnede personer er det planlagt flere næringslivsprosjekter tilknyttet utvidelsen av havnen i Buenaventura. Det juridiske vernet gjorde det forbudt å intervenere i elvemunningen, for å unngå at det ville føre til utrettelig skade på de stedene der restene av de forsvunnede antas å være. I september 2022 ble tidspunktet for vernet utvidet med nye seks måneder til mars 2023. Det politiske presset for å starte arbeidet med mudring av elveområdet er sterkt. 

(Bilde øverst: Yanette Bautista har viet hele sitt voksne liv til å oppklare forsvinningssaker). 

(Bilde nederst: Buenaventura - Wikimedia Commons).